Last days of summer

Idag er det bare en dag igjen, og jeg savner livet mitt her allerede.

Kroppen og hodet mitt er ikke klar for å dra hjem enda. Selvom jeg har vært her fire måneder har jeg ikke fått nok. Jeg vil reise og oppleve mer. Australia er et nydelig land, med fantastiske mennesker og utrolig digg temperatur.

De siste ukene har vært fantastiske. Selvom jeg har hatt dårlig råd, og ikke reist særlig langt, har jeg vært masse sammen med alle jeg kommer til å savne her.

Vi har endelig sklidd i skliene i Wild Waterworld, vært på poolparty hos Caroline og co,  vært på stranda på Stradtbrook Island (nydelig) og festa på Regatta, alt dette har vi snakka om lenge men aldri gjort.

Igår var jeg..på Britney Spears konsert, av alle ting. Jeg, Caroline, Madeleine og Hanne fikk kjøpt billetter til 250 kroner, på bra plasser. Så da måtte vi bare dra.

Det var ikke like stort som det hadde vært da jeg var 13 år, men danserene var dritflinke og showet var kult.

Musikken.. not so much.

Anyways, been there, done that .Etter det havnet vi på Down Under Bar, hvor en øl ble til flere, og jeg og Madeleine ble tatt 100 bilder av, av en full hollender. Dessuten  spillte vi Wii. Genial kveld.

Huset er tomt, jeg er helt alene her. Takk for at internett og dvder eksisterer.


Gleder meg til å se alle mine kjære hjemme da:)

Skoleslutt og flaggermusbæsj.

Nå er det midtpånatta og jeg er våken.

Sjokk.

Idag var siste dag på skolen, noe som både er trist og deilig.

Jeg kommer til å savne de store mac maskinene, røykeplassen, menneskene og fagene.

I går natt, rundt 03.30 ble jeg og Jasper endelig ferdig med å redigere dokumentaren, og idag hadde vi screening i faget. Det var mye forskjellige dokumentarer, vår var nok den minst seriøse, men også den mest underholdende. Vil jeg tørre å si.

Har lært så sykt mye dette semesteret, ubeskrivelig. Og jeg kommer tilbake med 2 musikkvideoer, en såpeserie, og en dokumentarfilm til portofolien min, noe som er ganske bra må jeg si. Dessuten føler jeg at jeg har 10 tonn mer utbytte av fagene her enn jeg har hatt hjemme.

En ting er sikkert, livet i Brisbane er aldri kjedlig:

Igår kveld, rundt 23.50, tok jeg og Jasper nemlig oss en velfortjent pause for å gå å kjøpe nattmat.

Sultne og trøtte gikk vi tilbake til skolen, med hver sin pakke med mikrolasagne, vi gledet oss til å varme opp.

Plutselig, ut av det blå (for oss, jeg tror dette var nøye planlagt) fløy det en flaggermus ut av busken vedsiden av veien der vi gikk. Ikke nok med at den skremte livet av oss, presterte den nemlig også å drite på oss.

Jepp, brun..rennende..flaggermusbæsj. Fantastisk.

Heldighvis hadde Jasper vært å trent tidligere på dagen, og hadde med ekstra tskjorte, hånkle og ansiktsrens, så det hjalp litt på. Utenom på matlysten.

Sikkerhetsvakta på skolen mente det betyr lykke å bli bæsjet på av en flaggermus.. jeg er sterkt tvilsom til den teorien...

Onsdag drar vi til Byron igjen noen dager. Surfing, sol og alkohol<3

 

Hverdag.

Denne uken og forrige har vi jobbet som bare det på skolen. Nesten hver kveld har jeg kommet hjem sent og lagt meg rett på sofaen.  Surfebrettet ler av meg, og jeg er sikker på at brunfargen min forsvinner sakte.

Men her i Brisbane, er skole gøy. Ihvertfall store deler av den.

Vi filmer fortiden til dokumentaren vi lager, og imorgen og fredag skal vi filme en såpeserie.

Neste uke går i videoredigering og oppgave skriving.

Så er det en uke igjen og da.. finito.

Tenker på dere hjemme, og smiler litt når jeg ser været.

Det er ikke lov å klage i Australia.

Jeg vet ikke om noen leser bloggen min, om dere gjør det, hvordan går det hjemme?

Tina ønsker kommentarer.

Brissy

Etter to og en halv måned her begynner hverdagen å gli inn: bussen til skolen, lærerne, forelesningene, kjentfolk på skoleplassen, maten i skolekafeen, bussen hjem, middag med romkameratene, latter foran tven.

Huset begynner å føle som et hjem, romkameratene mine som en familie, og nye bekjente som venner.

Økonomien begynner å bli ett problem, samtidig som pengene går.

Fortsatt er dette en stor by, hver helg er nye fester, nye mennesker, nye klubber og nye erfaringer.

Jeg smiler når jeg ser palmen utenfor huset mitt, når jeg står på en takterasse og ser skyskraperne rundt meg, når jeg går ut på verandaen om morningen og ser sola skinne, og når jeg sitter på toget på vei til lange strender, helg og bølger.

 

Selv om det er litt under to måneder igjen, tenker jeg stadig:

Jeg vil ikke dra herfra.

Byron Bay, Baby.

I helga var vi i Byron Bay. Helgen startet i ekte Tinastil.

For det første, jeg har jo ikke telefon.

Og jeg hadde avtalt med Frida at jeg skulle få sitte på med henne og romkameratene deres til Byron. For å kontakte dem måtte jeg ringe fra skype, eller vente på at Jasper skulle komme hjem og låne telefonen hans.

Jeg kommer hjem, stresser i vei, for det er bare to timer til de skulle dra, og jeg måtte pakke, dusje, spise og finne ut hvor og når vi skulle møtes. Det er jo greit det, er ikke så dårlig tid, men jeg måtte sitte foran dataen i en halvtime først.

Så begynner jeg å pakke, da jeg finner ut at : hey, våtdrakta mi henger på verandaen. Det jeg da gjør er å gå ut, for så å smelle igjen døra, som da er automatlås ellerhva det heter på. Så der står jeg, uten nøkkel, ingen telefon, ingen penger og skrubbsulten. Som den ekte optimisten jeg er, tenker jeg at Jasper kan jo komme hjem i hvert øyeblikk. Etter sikkert tre kvarter, finner jeg ut at det er ikke så sannsynlig like vel. Da har jeg gått en runde rundt i nabolaget og sittet stille å sett inn i huset, hvor både mat og nøkkel ligger klar mens jeg kjeftet på megselv en god stund.

Heldighvis har vi en 50 år gammel mann som bor i et litehus/skur/hytte i hagen som var hjemme, som lekte mcguyver ved å klarte opp på en søppelbøtte, lirke opp myggnettingen på vinduet, hoppe inn vinduet og låse opp for meg. Kan tro jeg var lykkelig.

Uansett, Byron Bay va bra ;D øl og karaoke, voerspill på stranda, nachspill med altfor mange engelske karer, bra festing, masse surfe og skate gutta å sikle etter, masse surfe og skate butikke som jeg kunne vindushoppe i, fikk surfet litt lørdagen og på søndagen regnet det, så da dro vi hjem.

Ps: oh oh oh I GOT ERECTION ble skrålt gjennom den lille byen lørdagsnatt av en gjeng norske/danske/engelske/australske/svenske og canadiske mennesker. Ja, det var oss.

End of story:)



BTW idag har jeg fått hentet mitt flotte surfebrett jeg fikk gratis. Life is good:)

Hippies at Burleigh Beach.

 Søndag, to daga etter bursdagsfesten (som var helt fantastisk), dro vi en gjeng til Gold Coast for å surfe. 

Jeg var fortsatt litt redusert etter fredagen men klar for en ganske impulsiv natt på stranden.

Iris, Taran og Malin hadde nemlig planlagt å overnatte der, og jeg heiv meg på en time før vi dro hjemmenfra.

Med den nye ukulelen min (fantastisk bursdagsgave), telt og teppe var jeg forberedt på en genial natt.

Når resten av gjengen dro hjem, dro vi på bottleshop og kjøpte en kasse øl. Vi tente stearinlys på stranda og blåste\spillte ivei på hvert vårt instrument i hver vår forskjellige melodi og tempo (nydelig.)

Vår kjære surfemann hadde fortallt oss at akkurat denne kvelden var det bongotrommeshow og ildshow i parken, så etter noen øl tok vi med oss tepper og satt oss blandt de innfødte og så på. Utrolig kult.

Noen øl ble til flere og vi ropte wooow til flammefolka, Iris hoppet i et brennende hoppetau og jeg og Taran danset til bongotrommene (heltil vi ble kastet ut av dansesirkelen fordi vi hadde øl i hånda).

Etter noen timer var showet over, og folk begynnte å tusle hjem. Vi hadde jo bare stranda som vår plass å dra til, så vi hentet instrumentene våres, og blåste\spilte\lagde lyd ivei. Noen gærne autralske folk slo seg ned med oss, og vi ble en liten gjeng som ble sittende å drikke å lage lyd.

Når jeg snakker om gærne folk var det blandt annet en 50 år gammel hippie, med langt hår og skateboard, en 20 år gammel kar som prøvde seg på alt og alle, og to 16 åringe jenter som hadde naughty time på stranden med hver (derav den 50 år gamle mannen).

Selv om vi trodde vi var smågale, var vi nok de mest normale den kvelden.

3 på natten kjempet vi med å sette opp teltet jeg og Taran skulle sove i, og Iris og Malin lagde seg et eget telt av tepper og steiner.

I 7 tida våknet vi av noen som gikk rundt med metalldetektor for å finne skatter ellernoe, og en traktor.

og i 10 tida klarte vi endelig å komme oss opp å leie surfebrett.

Iris ble brent/bitt av noe rart i vannet, jeg fikk tilbud om et gratis surfebrett(jeej!), Malin gikk rundt på stranda seende slik ut:

og jeg og Taran tok buss, taxi, bilen til en bussjåfør, og buss igjen for å få tak i mobilen min, uten resultat.

Det var en lang dagen derpå.

Happy birthday to.. me:)

Jeg vet, jeg vet. Den store planen om blogging forsvinner gradvis, men hey, jeg oppdaterer nå!.

Idag er jeg da et år eldre. Fra å gå fra ganske anonymt 22 år, til 23 føles ikke bra. 22 er ett bra tall. 23 høres viktigere og eldre ut. Det er mer på grensen til 25 enn på grensen fra 20. Does this make sense?

Nok om det, jeg har hatt en flott dag. Vi begynnte endelig å filme på hostellet, til dokumentarfilmen vi lagde. For gamle dager skyld måtte vi ta en pause å kjøpe en mugge øl når vi først var der.
Etter skolen var jeg på trening, prøvde Bodybalance idag, som er en blanding av pilates, yoga og thai chi, helt umulig spør du meg.

Mine flotte gutter lagde en fantastisk plakat til meg, som jeg skal legge inn bilde av. Om kameraet mitt velger å våkne opp fra de døde. (sand...fucking sand.)
Desutten fikk jeg ett syngende kort<3, en boks med donuts fra donut king (siden jeg konstant maser om donuts når vi er på senteret) og en..wait for it.. bursdagssløyfe!
De stoppet ikke der, de linet opp med taco og øl, de begynner virkelig å kjenne meg;).

Og idag er bare dag en av mitt bursdagskalas, for imorgen blir det stooorfest i huset:D

Jeg liker bursdager med syngende kort og taco.